De første dagene

En god start gjør ammingen mye enklere! Og god kunnskap, samt ikke minst gode hjelpere, hjelper godt.

 

Det første møtet:

Etter en normal fødsel, vil den lille aller først bli tørket av jordmor. Slik tørking har to formål: Å fjerne blod og fostervann, og å stimulere den lille til å puste godt. Så vil mor få babyen opp på brystet. Ofte vil babyen forsøke å feste blikket sitt, og mor svarer henne med å se henne inn i øynene. Forskningen viser at slik tidlig blikkontakt styrker båndene mellom mor og barn.

Snart begynner den lille å lage små lyder. Og mor svarer, med myk, mild og høyfrekvent stemme, som nettopp fanger babyens interesse aller mest. Det tar litt tid, men så begynner hun å være brystknoppen, som dufter tiltrekkende etter fødselen. Hun snuser og puster høylydt mot mors bryst, og snart begynner hun å bevege leppene sine.

Det er ikke lett å nå brystet for første gang. Ofte virrer babyen fram og tilbake med hodet flere ganger, gaper høyt - og bommer. Og noen ganger vil det være nødvendig at jordmor eller barnepleier hjelper den lille å finne brystet, spesielt dersom mor har fått smertestillende i form av Petidin under fødselen. Men forskningen har vist at dersom barnet får bruke tid på denne søkeprosessen etter fødselen, vil hun sjelden ha problemer med å ta brystet hensiktsmessig senere.

 

Ikke alle små får sjansen til å ligge på mors bryst etter fødselen. Men oftere og oftere er det likevel mulig. Flere sykehus her til lands har nå lagt til rette for at også keisersnittbarna skal få komme på mors bryst, så fremt barnets helsetilstand tillater det. Vær ikke redd for å spørre!

 

Om mor ikke kan være der, er far en god erstatning. Hudkontakt, varme og trøst kan også han gi. Viktig er det også å huske på at toget ikke har gått selv om det første møtet mellom mor og barn ikke kunne finne sted. Mange kvinner, inkludert undertegnede, har fått ammingen i gang selv etter adskillelse i starten. Det krever ofte litt mer tid, men med tålmodighet og hjelp av ammekyndige veiledere, er det absolutt ingen umulighet.

 

De første ammingene:

Det kan føles uoverkommelig å skulle få ting til de første gangene. Ikke er man vant til at puppene er blitt matstasjoner. Og ikke er det helt lett å håndtere en liten baby heller. Noen tips:

• Plasser deg selv slik at du sitter/ligger godt. Når et nyfødt barn først begynner å die, holder de gjerne på en god stund.

• En rolig, men våken baby tar lettere ordentlig tak.

• Hud mot hud stimulerer en søvnig baby. Kle av den lille ned til bleia. Legg et teppe om henne på baksiden. La din bare hud varme henne ellers, ammende kvinner blir faktisk varmere på forsiden når de har et spedbarn inntil seg. Hudkontakten stimulerer også melkeproduksjonen.

• Klem gjerne ut noen dråper melk før du legger babyen til. Dette lokker henne til å ta brystet, og samtidig er utdrivningsrefleksen nærmere. Dermed unngår du lang og intens suging på et kanskje allerede sårt bryst.

• Brystet skal være i babyens nesehøyde. Da vil hun bikke hode litt bakover før hun tar tak, og det sikrer frie luftveier.

• Hvis den lille ikke tar tak av seg selv (for eksempel dersom etter adskillelse i starten, eller hvis hun er svært trøtt), kan du kile leppene hennes litt med brystvorten eller fingeren din. Det utløser søkerefleksen. Så fort munnen hennes er vidåpen, drar du henne raskt mot deg, slik at munnen hennes omslutter mest mulig av brystvorten og brystet.
   

 Noen ammestillinger:

• Klassisk vuggestilling: Barnet ligger på siden med sin mage mot mors mage. Barnets hode er støttet av mors underarm. Nedre arm går rundt mors liv. Mor støtter barnets rygg og holder rumpa/beina med hånden. Hun kan med fordel ha en pute etc og støtte underarmen på, slik at barnet ikke ”siger” og blir hengende i brystvorten

• Tvillingstilling: Barnet ligger på mors side på en pute etc. Mor støtter nakke/rygg med handa si. Underarmen hennes støtter kroppen og løfter hodet til brystnivå. Rumpa til barnet hviler på ryggen til stolen/sofaen mor sitter på.

• Liggende: Mor ligger på siden og har pute under hodet, mellom beina og bak ryggen sin. (Sånn at hun ligger behagelig.) Babyen ligger på siden ved siden av henne. Nesen i høyde med mors brystvorte før tilkobling. Babyens hode og rygg kan godt støttes av et sammenrullet teppe etc. Mor kan rulle seg framover mot barnet for å få brystet nærmere.

 

Tips for å unngå sårhet:

• Babyen bør gape godt over brystet, slik at mest mulig av brystvorten dekkes av barnemunnen.
• Babys underleppe skal vrenges nedover. Hvis leppene vender innover, kan det gi såre brystvorter og problemer med utdrivelse av melk. Vipp i såfall leppen ned.
• Barnets kropp skal vende mot din kropp, barnets hode mot brystet. Og du bør ha god støtte, enten i form av en pute eller at babyen er støttet opp ved liggende stilling. Om du blir sliten i armene, slik at de begynner å sige, kan barnet bli hengende i brystet. Dette kan øke risikoen for sprekkdannelser.
• Babyer kan virre med hode etter påkobling. Forsøk å støtte babys hode varsomt. Lurt er det også å legge den lille til ved tidlige signaler på sult, før hun gråter og er urolig.
• Smør brystvortene dine med litt morsmelk etter hver amming, og la dem lufttørke. Unngå klær som strammer, gå gjerne barbrystet om du har anledning til det.

 

Hvor ofte skal babyen ha mat?

Aller best er det om den lille kan få regulere dette selv. Og ofte betyr det hyppige og langvarige amminger de første ukene. Det fine med dette er at babyen selv sørger for at hun får så mye melk som hun trenger. Hyppig og langvarig amming gir utskillelse av hormonet prolaktin. Og prolaktin sørger for at melkekjertlene vokser, og at melkeproduksjonen øker. Senere i ammetiden,  når babyen ikke dier like hyppig lenger, kan likevel melkeproduksjonen holdes oppe til et tilstrekkelig nivå.

Noen små sover gjerne svært så godt i starten. Det kan hende de bør vekkes til måltidene om de ikke legger godt nok på seg. Minst hver tredje time bør de ha mat, og helst også 1-2 ganger per natt.