Er det noe som plager
babyen?
Dersom barnet ditt har smerter, ubehag eller indre uro om natten,
vil dette selvfølgelig kunne påvirke søvnkvaliteten. Her kan du lese
mer om ulike medisinske årsaker til dårlig søvn, samt råd om hva som
kan gjøres.
For
ordens skyld: Denne siden erstatter på ingen som helst måte et besøk
til lege. Har du mistanke om at barnet ditt lider av noe som behøver
medisinsk behandling, bør du bestille time hos fastlegen for å få
den lille undersøkt.
Kolikk
Tannfrembrudd
Mellomørebetennelse
Gastroesofagal reflux
KISS/KIDD
Astma
Forstørrede
mandler/falske mandler
Mareritt
Nattskrekk
ADHD
Kolikk
5-25% av spedbarn i Norge plages med
kolikk. Tilstanden oppstår de første ukene etter fødselen og varer
gjerne de første 4-5 måneder. Som regel er gråteperiodene sent på
ettermiddag og kveld, og de kan vare i flere timer. Babyen skriker
med full styrke, og lar seg vanskelig trøste.
Årsaken til kolikk er ukjent, og man
tror det kan være flere faktorer som spiller inn. Både flaskeernærte
og brysternærte barn kan få det. Som regel har babyen flere
tilleggssymptomer, som utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping
og forstyrret søvnmønster.
Råd ved spedbarnskolikk:
-
La babyen rape under og etter
måltidet for å unngå luftsmerter. (Babyen løftes helst opp for å
rape etter at hun selv slipper taket i brystet/flasken.)
-
Ammer du, bør du ikke bytte
bryst for ofte. Den fete melken som kommer til slutt vil mette
godt. Et barn som får mye "formelk", kan få magesmerter og
samtidig bli ofte sultent. Les mer her.
-
Gi mye kroppskontakt, men unngå å
overstimulere babyen. Knyt henne gjerne på kroppen i et sjal,
med beina i riktig sprikvinkel, og gå rolig rundt i huset mens
du gjør husarbeid etc. Din ro hjelper babyen din å slappe av
selv om hun har ubehag, og ergonomisk korrekt bæring samt
bevegelse gjør at evt luft lettere slipper ut.
Om bæring av barnet.
-
Prøv kumelkfri (obs! ALL mat som
inneholder kumelk må kuttes ut!) diett i 5-7 dager og observer
barnet. Hos noen barn har dette effekt.
-
Ikke røyk i samme rom som barnet
oppholder seg.
-
Noen barn har god effekt av
sukkervann. (1 ss til 1 liter vann, lunket).
-
I folkemedisinen er det gitt mange
råd, blant annet urteer med fennikel, karve og kamille.
-
Be folk om avlastning! Det er
viktig at foreldrene får mulighet til å hente seg inn litt, for
kolikk-perioden er kjempetøff! Er dere så heldig å ha foreldre,
venner eller slektninger i nærheten, la dem låne babyen litt
mens dere sover eller gjør annet som gir dere energi. Ekstrem
utslitthet kan utløse depresjon, og det har hverken foreldre
eller barna deres godt av.
-
Medikamentell behandling med f.eks
Minifom har ikke vist å ha effekt.
-
Kiropraktorbehandling har i noen
ukontrollerte studier vist virkning, men effekten er fortsatt
ikke bekreftet i kontrollerte studier.
Til slutt er det viktig for meg å
presisere en ting: Studier bekrefter at det IKKE er spedbarnsgråt i
seg selv som gir utskillelse av stresshormoner og dermed potensiell
skade på babyens dannelse av hjernen. Kolikkbarna er faktisk ikke
mer stresset enn andre små. Din ro, ditt nærvær og din trøst hjelper
den lille til å føle seg trygg og ivaretatt, selv om hun er plaget
med smerter.
Tannfrembrudd
Fram til fylte tre år, skal det ut i
alt 20 melketenner. Mange babyer synes dette er ubehagelig! Og i
tillegg til ekstra sikling og sutring, kan smertene også gjøre at
den lille våkner oftere og sover dårligere.
Dette kan dere forsøke:
-
En kald bitering, evt Baby Safe
Feeder med isbiter eller frossen frukt.
-
Dentinox er et lokalbedøvende
middel som kan brukes inntil 5 ganger i døgnet. Kjøpes på
apoteket reseptfritt.
-
Smertestillende som Paracet eller
Pinex stikkpiller/mikstur kan forsøkes dersom barnet er svært
plaget. For barn over 1 år, kan man også bruke Ibux mikstur. (Et
medikament om gangen dersom ikke annet er avtalt med lege!)
Mellomørebetennelse
Betennelse i mellomøret er en svært
vanlig tilstand hos barn. Noen er dessverre også mer disponert enn
andre. 10-20% av 1-åringene har hatt minst 3 episoder. Årsaken er
som regel virus, men i noen tilfeller kan det dreie seg om
bakterier. Barnet vil få akutte smerter i ørene, ofte med
forverrelse når hun legger seg. Feber kan forekomme.
Behandling:
-
Høyt hodeleie kan dempe smertene
og gi bedre søvn. Legg f.eks et par tykke leksikon under "hodeende-beina"
til senga. Eldre barn kan sove med pute. Noen foreldre har
forsøkt hengekøye med god effekt.
-
Smertestillende medisiner ved
behov.
-
Hos 80% av barna vil betennelsen
gå over av seg selv i løpet av 2 døgn. Det kan derfor være lurt
å se det an uten å begynne med antibiotika.
-
Nesedråper har ikke lenger noe
plass i behandlingen av ørebetennelse. Kan derimot hjelpe dersom
den lille er tett i nesen. Man bør forøvrig være restriktiv med
bruk av nesedråper hos de minste barna.
Gastroesofagal
refluks
Symptomer som kan passe med
gastroesofagal refluks finnes hos hele 23% av alle barn på 6 mnd.
Babyen vil plages med gulping eller oppkast. Skriketokter og
kolikkartede symptomer kan oppstå. Mange har også symptomer fra
luftveiene, i form av hoste og tett pust.
Dersom en liten baby regelmessig
våkner om natten og gråter mye, kan refluks vare en årsak. Dette
kommer selvfølgelig i tillegg til symptomer på dagtid, som allerede
nevnt.
I de aller fleste tilfeller er reflux
noe som går over av seg selv. Men noen ganger kan det være nødvendig
å gi medikamenter. En utredning hos lege er nødvendig. Selv kan du
hjelpe babyen din med å venne henne til å sove med hodet høyt. Tykke
bøker under hodeenden på sprinkelsenga, evt pute hos eldre barn kan
hjelpe. Disse barna kan også med fordel vennes til å sove uten for
mye bevegelse, da vugging etc kan trigge gulpingen.
KISS/KIDD
Kiss er en tysk forkortelse for
Kopfglenk Induzierte Symmetrie Størung. På norsk kan dette
oversettes til "Symmetriforstyrrelser pga feilfunksjon i
hodeleddet." Hodeleddet, eller nakkeleddet, er de to øverste
halsvirvlene i ryggsøylen.
Symptomene er blant annet
skjevstilling av hodet (yndlingsside), at barnet ligger som en banan
(ekstrem overstrekk i ryggen) eller har hodet veldig bakoverbøyd,
umodne hofter, fotfeilstilling, søvnforstyrrelser (barnet gråter i
søvne, våkner ofte, sover lite sammenhengende.), ømhet i nakken og
problemer med matinntak. KISS/KIDD kan være årsaken til at en liten
baby gråter mye, og kan derfor lett feildiagnostiseres som kolikk.
Risikofaktorer for å få KISS, er kort
sagt fødsler som er ekstra harde. Også keisersnittbarn og barn født
i seteleie er ekstra utsatt.
Hvis du mistenker at barnet ditt har
KISS, bør du oppsøke en manuellterapeut eller en kiropraktor med
spesialitet på emnet for undersøkelse og behandling.
Astma
Forekomst av astma er 4-10% hos barn
under 15 år. Det typiske for barn er hoste, både ved aktivitet og på
natta, og selv om barnet ikke er forkjølet. I tillegg kan man høre
piping i pusten (på utpust) når hun er i aktivitet. Mange foreldre
har opplevelsen av at barnet rett og slett aldri blir friske av
forkjølelsen, og at de er svært utsatt for nye luftveisinfeksjoner.
Astma er arvelig, og ofte har mor, far
eller søsken selv hatt sykdommen. Det er også en sammenheng mellom
astma og allergi, samt atopisk eksem.
Har du mistanke om at barnet ditt har
astma, bør du oppsøke lege for undersøkelse. Det er vanlig at små
barn får astmamedisin på inhalasjonskolbe (f.eks Babyhaler). Det er
i hovedsak to typer medisin som gis: Forebyggende og
anfallsdempende. Astmamedisiner er velprøvde og sikre, og det at
barnet ditt får medisinen rett ned i lungene, er både tryggere og
bedre enn i form av mixturer eller tabletter.
Selv bør du sørge for at barnet har et
røykfritt innemiljø. Noen små reagerer på husdyr. Støv og midd kan
også utløse pustevansker. Under forverrelser, sover mange bedre med
høyt hodeleie.
Forstørrede mandler /
falske mandler
Hos barn er det vanlig at lymfevevet i
halsen blir forstørrede ved infeksjoner. Lymfevevet omfatter
mandlene og et område på bakre svelgvegg. Dersom lymfevevet på bakre
svelgvegg blir forstørret, kalles det på folkemunne "falske mandler"
eller "polypper". På fagspråket kalles det adenoide vegetasjoner.
Tilstanden er vanligst i 3-8års alder, men kan forekomme både
tidligere og senere også.
Et barn som har forstørrede mandler
eller adenoide vegetasjoner, vil kunne bli plaget med tett nese.
Konsekvensen er munnpusting, som om natten ofte gir snorking. I
tillegg kan hun være plaget av urolig søvn og hyppige oppvåkninger.
Barnet har hyppigere øyekatarr og ørebetennelser enn andre, og når
hun snakker, høres gjerne lydene nasale ut.
En trenet lege vil lett kunne se om
lymfevevet i halsen er forstørret ved å bruke et lite speil som hun
legger inn i munnen på barnet. Slik får legen oversikt over de øvre
delene av bakre svelgvegg.
Behandlingen er å skåne barnet for
tobakksrøyk, evt antibiotikakur ved betennelser,
slimhinneavsvellende nesedråper i kortere perioder, samt kirurgi
dersom plagene er store.
Mareritt
Fostre har drømme-søvn (REM-søvn)
allerede i uke 20 i mors liv. Men hva de måtte drømme så tidlig, er
ikke godt å si. Vi vet rett og slett ikke akkurat når våre små
begynner å drømme, bortsett fra at barn definitivt drømmer når de
runder året.
Innholdet i en ettårings mareritt er
som regel ganske enkelt. De redanner en skremmende opplevelse, som
en blodprøve, at mor forsvant eller bilder fra tv. Et såpass lite
barn skjønner heller ikke nødvendigvis at at drømmen er over når hun
våkner, og dermed kan det gå en god stund hvor hun fortsatt er redd.
Toåringer har gjerne mer symbolske
drømmer, som inneholder monstre eller ville dyr. Og etter hvert som
barnet vokser, vil også drømmene bli mer komplekse.
Hva du kan gjøre for å forebygge
mareritt:
-
Små barn burde få slippe å se
skumle tv-serier eller dvd-er, selv om de måtte finne det
spennende selv.
-
Dersom det er den samme drømmen
som går igjen, f.eks en drøm om en skummel løve, kan dere
forsøke å løse drømmen på dagtid. Hva med å lese en koselig
løve-bok sammen, eller gi henne et løve-kosedyr?
-
Dersom vi er overtrøtte eller har
hatt svært innholdsrike dager, har vi en tendens til å sove
urolig og drømme mer. Hjelp derfor barnet ditt til å få nok
søvn, gi henne en fast leggetid og oppmuntre henne til å stå opp
til samme tid også i helgene. Og ro ned aktivitetene når
leggetiden nærmer seg, slik at hjernen hennes får tid til å
bearbeide dagen før hun sovner.
Hva du kan gjøre når barnet ditt har
vonde drømmer:
-
De minste barna har ikke
nødvendigvis evnen til å kunne roe seg med at du sier "hysj,
vennen, det var bare en drøm." Hun vil ofte trenge at du holder
henne inntil seg og trøster henne.
-
Litt eldre barn kan føle at det
hjelper å få fortelle hva de drømte.
-
Sover barnet på eget rom, kan det
føles tryggere med et nattlys eller med døra åpen. Enkelte er
såpass engstelige at en av foreldrene for en periode kanskje bør
overveie å flytte inn til barnet, f.eks ligge på en madrass på
gulvet.
Natteskrekk
1-6% av alle barn opplever perioder
med natteskrekk. Tilstanden er hyppigst i alderen 3-12 år. Det
typiske er intens gråt og frykt, der det er vanskelig å vekke
barnet. Man kan observere hurtig pusting, høy puls og svetting. De
fleste episodene varer i 1-2 minutter, men barnet kan forbli
utrøstelig i 5-30 minutter før det sovner igjen. Når hun våkner
morgenen etter, vil hun ikke huske hendelsen.
Natteskrekk opptrer som oftest ca
30-90 minutter etter at barnet har falt i søvn.
Som regel er ikke natteskrekk
forbundet med spesielt stress eller følelsesmessige forstyrrelser
hos barnet. Men episoder kan komme etter opprivende
hendelser, feber, en periode med dårlig søvn eller ved bruk av
enkelte medisiner som påvirker hjernen og nervesystemet.
Råd:
-
Barn med natteskrekk er ikke
våkne. Og du som forelder trenger eller ikke å forsøke å
vekke det.
-
Forsikre deg om at barnet ditt
ikke kan skade seg. Vær tilstede, gjerne med en beroligende hånd
på barnets kropp. Forhold deg forøvrig rolig.
ADHD
Et tidlig tegn på AD/HD kan være at
barnet sliter med søvnmønsteret. I tillegg vil den lille være plaget
med kroppslig uro, slite med konsentrasjonen sin og være impulsiv,
samt kunne ha sen språkutvikling.
Diagnosen AD/HD stilles som regel hos
barn eldre enn tre år. Svært mange yngre barn er uansett små
spillopper som gjerne klatrer i gardinene eller dingler i taklampa
om de får lov. Hverken søvnforstyrrelser eller uro hos små barn
trenger å gi bekymring til ADHD, som oftest dreier det seg om en
normalvariant. Men om du vet at tilstanden eksisterer i nær familie,
eller om barnet ditt er for tidlig født, kan det være grunn til å ta
opp bekymringene dine med legen.
Kilder:
Norsk elektronisk legehandbok
Behavioral and
physiological responsivity, sleep, and patterns of daily cortisol
production in infants with and without colic.
Om tannfrembrudd på Apotek1 sine nettsider
Prevalence of symptoms of gastroesophageal reflux during infancy. A
pediatric practice-based survey.
http://www.kiss-kidd.no/
Barnelege Jon Steen-Johnsen om Kiss/Kidd.
Pasienthandboka om Falske mandler (adenoide vegetasjoner)
Ferber: Solve your child's sleep
problems, 2005
William Sears om ADHD
Lommelegen om
ADHD
